Cancelli-Promemoria 13 Mai 1797 [...] angaaende Ringnings Besørgelse for Kongelige Personer

Cancelli-Promemoria 13 Mai 1797 (til Stiftbefalingsmanden og Biskopen over Agershus Stift) angaaende Ringnings Besørgelse for Kongelige Personer

Chancellery Judgment concerning the arrangement of church bell ringing for royal persons

Gr. Af Skriv. fra Stiftsbef. og Bisk. under 15 Dennes har man erfaret, at her i forrige Aar af Sognepræsten i Moss, Fr. Thaulow, er opkastet det Spørgsmaal, om de med Ringingen for Enkedronningen forbundne Omkostninger skulle gaae for Kirkens eller Byens Regning. Da Stiftsbef. og Bisk. i den Anl. have forlangt dette Collegii Bestemmelse, og derhos indstillet, om det ikke er rettest, at enhver Menighed bestrider de Udgifter, som Ringingen udkræver, paa den Maade, at den civile Øvrighed enten foranstalter Ringingen ved leiede Folk, eller ved at tilsige Indvaanerne dertil efter rigtig Tour og Omgang, likevel at Kirkerne, fremdeles som hidtil, udlaane deres Klokker dertil, uden derfor at fordre nogen Betaling; saa skulde man herved melde,

At denne deres Mening aldeles bifaldes.

Opphevet ved lov 15. juni 1990 nr. 18, ikraftsatt ved kgl.res. 6. juni 1997 nr. 1501.

Kilde

NOU 1990:9. Opphevelse av foreldede lover, s. 47-48.

Kommentarer

I Norges Offentlige utredninger - NOU 1990:9 - er promemoriaet oppført under pkt. 7.2.3 nr. 2:

"Cancelli-Promemoria 13 Mai 1797 (til Stiftbefalingsmanden og Biskopen over Agerhus Stift) angaaende Ringnings Besørgelse for Kongelige Personer.

Prememoriaet ble særskilt unntatt fra 1985-bestemmelsen av lovgivning fra før 1814. Bestemmelsen er grunnlaget for å gjennomføre ringing i kirkene ved kongelige personers død. Bestemmelsen står ikke i lovsamlingen eller registeret. Ordlyden er som følger:

[Gjengivelse av lovteksten, se over. DTH anm.]

Bestemmelsen fastsetter at den nødvendige arbeidskraft som trengs for å gjennomføre ringing for kongelige personer skal bekostes av den lokale kirkekasse. Den sier ikke noe om hvilke kongelige personer ringingen skal utføres for, og heller ikke når og hvordan det skal skje. Bestemmelsen skulle vel under en hver omstendighet være moden for en viss modernisering.

Utvalget vil ellers anføre de samme synspunkter for denne bestemmelsen som for N.L. 2-1, slik at promemoriaet bør likestilles med øvrig kirkelovgivning fra før 1814. Opphevelsen av promemoriaet mpå derfor ikraftsettes etter Kongens beslutning, når revisjonen av kirkelovgivningen er ferdig."

Ifølge NOU 1990:9 ble Lovstrukturutvalget oppnevnt ved kgl.res. 8. september 1989 med oppgave å fremme forslag om opprydding i lovverket med sikte på å nå frem til en bedre lovstruktur. NOU 1990:9 var utvalgets delutredning I. Utredningen inneholdt forslag om opphevelse av lover som ikke lenger hadde noen betydning. Utvalget hadde funnet det riktig å foreta en slik teknisk opprydding før utvalget gikk i gang med det videre arbeidet med lovstrukturen.

Utredningen ble avgitt 6. april 1990.

Utredningen førte til at regjeringen fremla Ot.prp.nr.70 (1989-1990). Om lov om opphevelse av foreldede lover (tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet 18. mai 1990, godkjent i statsråd samme dag). Departementet hadde på side 41 ingen nærmere kommentarer til forslaget om opphevelse av promemoriaet.

I lov av 15. juni 1990 nr. 18 om opphevelse av foreldede lover ble promemoriaet oppført under romertall III, lover som skulle oppheves etter nærmere bestemmelse av Kongen.

Opphevelsen av promemoriaet var den eneste av punktene i opphevelsesloven som ennå ikke var ikraftsatt, jf. Lovdata 31. mai 2001. Dette til tross for at revisjonen av kirkelovgivningen måtte anses som avsluttet med lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven), ikraftsatt henholdsvis 1. juli 1996 og 1. januar 1997.

Følgelig var promemoriaet ifølge Lovdata fremdeles gjeldende lov i Norge pr. 31. mai 2001, selv om det ikke lenger har noen praktisk betydning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kultur- og kirkedepartementet) forklarte i et brev av 6. november 2001 til Lovdata at den manglende opphevelsen skyldtes en ren inkurie i forbindelse med hjemmelshenvisningen i kgl.res. 6. juni 1997 nr. 1501, som etter hensikten var ment å sette i kraft siste rest av opphevelsesloven. Departmentet antok at opphevelsen burde anses gyldig på tross av henvisningsfeilen og at lov av 15. juni 1990 nr. 18 formelt kunne settes i kraft med virkning fra 6. juni 1997. Arbeids-og administrasjonsdepartementet, som var ansvarlig for opphevelsesloven, hadde gitt KUF sin tilslutning til dette. Lovdata fjernet deretter loven fra oversikten over gjeldende lover.

For øvrig gjaldt spørsmålet om kirkeringingen, som foranlediget promemoriaet, Dronning Juliana Maria av Danmark-Norge, som avgikk ved døden på Fredensborg slott i Danmark 10. oktober 1796. Dronningen, som var født hertuginne av Braunschweig-Wolfenbüttel 4. september 1729, var enke etter Kong Frederik V av Danmark-Norge (6. august 1746-14. januar 1766). Kilde: An Online Gotha .

This page was last time updated on Wednesday 30 June 2010
(first time published on Thursday 31 May 2001).