|
Dag Trygsland Hoelseth
Kong Haakon og frimurerne
Utdrag fra hovedoppgaven Det nasjonale kongedømme. Det norske monarkiet 1905-1910
[Side 159]
[...]
Kong Haakon og frimurerne
I forbindelse med kongeinntoget dukket det opp en debatt i pressen om den nye kongen burde tiltre den ledige stillingen som stormester i den norske Landslosje. Det ble gjengitt meldinger fra danske aviser om at kongen hadde gjennomgått de nødvendige gradene for å være kvalifisert til en slik stilling.681 Hovedstadsavisene Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet og Verdens Gang syntes her å være enige i at kongen ikke burde ta aktiv del i frimureriet. Svært mange aktive frimurere stod på linje med avisene. En av grunnene for motstanden mot kongelig frimureri var at Norges konge ikke burde innta en ledende rolle i et hemmelig selskap, hvor medlemmenes stilling og rang var avhengig av kongens nåde, noe som ifølge Morgenbladet ville ha «sine mindre heldige Følger.»682 Verdens Gang satte endog aktiv frimureri som et motsetning til den folkekongen man ønsket å få. Den norske kongen måtte ikke inntre i noe hemmelig broderskap, da «Hans Indtrædelse og Deltagelse heri vil kunne træde hindrende i Veien for, at Kongen blir, hvad vi alle ønsker; en Folkekonge.»683 Avisen mente at landets konge burde stå i samme forhold til samtlige av landets borgere og vice versa. Dagbladet hevdet på lederplass at det norske folk hadde en dypt inngrodd mistillit til frimurerordenen, og at kongens anseelse ville skades hvis han lot seg påvirke av oppfordringene om å bli aktiv deltager. «Af Hensyn til Fædrelandet maa et godt Tillidsforhold mellem Kongen og Folket sættes høiere end Ønsket om at se Kongen i Spidsen for Landslogen, [...]».684
681Dagbladet, 20. november 1905, nr. 315.
682 Morgenbladet, 1. desember 1905, nr. 638.
683 Verdens Gang, her sitert i Dagbladet, 20. november 1905, nr. 315.
684 Dagbladet, 30. november 1905, nr. 324.
[Side 160]
En annen side ved saken var at den norske landslosjen var av svensk system, hvis konstitusjon forutsatte kongelig ledelse, mens man hadde andre norske losjer av tysk system, hvor ledelsen som regel stod under ledelse av borgerlige. Kongen kunne ikke bli stormester i det ene systemet, uten samtidig gå inn som protektor for de andre losjene.685 Det ble gitt eksempler fra andre land, hvor statsoverhodet som regel ikke var stormestere, selv om flere av dem hadde vært eller var aktive frimurere.686 Signaturen «En gammel frimurer» oppfordret i Dagbladet statsministeren til å klargjøre forholdene for den nye kongen slik at han ikke skulle overta som stormester.687 Resultatet ble at kong Haakon valgte hverken å bli stormester eller beskytter for noen av losjene. Dette var nok ikke noe vanskelig valg for kongen, for selv om han var blitt opptatt som frimurer den 23. april 1896 i København-losjen «Christian», hadde han aldri senere vært tilstede i losjen, og heller ikke gjennomgått nye grader trass i at han var blitt innstendig oppfordret til dette en rekke ganger.688
En annen side ved frimureriet i forhold til det nasjonale kongedømmet, var dets internasjonale karakter, men hverken det, eller ordenens hemmelighetsomspundne ritualer, som kunne sette kongens rolle som overhode for statskirken i et kritisk lys, ble berørt i pressedebatten.
685 Dagbladet 27. og 29. november 1905, nr. 321 og 323.
686 Dagbladet 27. november 1905, nr. 321. Se også Dagbladet, 30. november 1905, nr. 324.
687 Dagbladet 29. november 1905, nr. 323.
688 Dagbladet, 27. november 1905, nr. 321.
©1997 Dag Trygsland Hoelseth
Kommentarer
Utdraget er hentet fra Det nasjonale kongedømme. Det norske monarkiet 1905-1910, hovedfag i historie, Universitetet i Oslo, H1997. Hovedoppgaven hadde som formål blant annet å diskutere begrepene «nasjonalt kongedømme» og «folkekongedømme» og hvordan det nye dynastiet forholdt seg til nasjonale norske symboler. En underordnet problemstilling i utdraget om kong Haakon VIIs forhold til frimureriet var hvorvidt medlemskap og ev. rolle som stormester eller protektor var forenlig med forventningene om en «nasjonal konge» eller «folkekonge».
Stig Nielsen har i april 2009 gjort meg oppmerksom på følgende opplysninger om kong Haakons forhold til frimureriet i Jørgen Tvevads anmeldelse av Sven Houmøllers bok Kjæden laa i Mulm begravet ... Træk af Kjæde-Ordenens Historie 1774 - 27. November - 1974 (utgitt av Kjæde-Ordenen De tre Vise af Østerland, 1974) i Personalhistorisk Tidsskrift, 1975:
«I 1812 udstedte kong Frederik den Sjette gennem Danske Kancelli et beskyttelsesbrev for Kjæde-Ordenen, som herved opnåede en af staten anerkendt stilling, ganske som frimurer-ordenen havde opnået det i 1792. Kongen lod sig vel aldrig formelt optage i Kjæde-ordenen så lidt som i frimurer-ordenen. Men ganske som Napoleon lod sin broder Joseph forestå de franske frimurere, anerkendte allerede kronprinsregenten sin svigerfader, prins Carl af Hessen, som frimurernes general-stormester, og efter dennes død bekræftedes tronfølgeren, prins Christian Frederik, tidligere Norges konge, som øverste styrer for frimurerne og som ordensherre for Kjæden. Som kongelig ordensherre blev Christian den Ottende først i 1891 efterfulgt af den senere Frederik den Ottende. Frederik den Syvende var en særdeles virksom frimurer, men deltog ikke i Kjærdens arbejde. Christian den Niende havde hverken sin gang i den ene eller den anden af de to officiøse ordener, måske som en reaktion mod forgængeren, men tillod, at kronprinsen blev optaget som frimurer af sin svigerfader, Carl den Femtende, og at kongens broder, ordenskansleren, prins Hans indtog en ledende stilling i logearbejdet. Næste generation indtrådte også i ordnerne, således at Christian den Tiende senere blev Frimurerordenens leder, prins Carl forblev Kjæde-broder også som Norges konge, og prins Harald blev ordensherre i Kjæden og senere tillige frimurernes øverste. Den nuværende ordensherre er Hans Højhed prins Gorm.»
Man kan dog stille spørre seg om hvor aktiv kong Haakon kan ha vært i denne losjen med tanke på at han sjelden oppholdt seg så mange dager av gangene under sine besøk i fødelandet. Medlemskapet ville nok ha skapt en del overskrifter hvis det hadde blitt offentlig kjent, ihvertfall de første årene etter tronbestigelsen.
Se også artikkelen «Kongelig spion og frimurer» i Frimurerbladet nr. 4/2006, s. 28-29.
This page was last updated on Tuesday 17 November 2009
(first time published at htp://www.geocities.com/dagtho/article_freemasonry.html on Wednesday 1 April 2009).
© 2009 Dag Trygsland Hoelseth.
|
|