(Konsolidert versjon)

Opphevet

27 Marts 1686

Forordning om en extraordinair Bededag aarligen

I begge Riger og tilhørige Lande skal aarlig paa fjerde Fredag efter Paaske holdes en extraordinair Bededag. — — — Og skal Superintendenterne tilholde deres underhavende Provster og Præster, aarligen Søndagen næst før Bededagen af Prædikestolen at erindre og formane deres Tilhørere, at de med en christelig Forberedelse forrette dette hellige Værk i Ædruelighed, Skikkelighed og med gudelig Andagt, og saaledes omvende sig til Gud af ganske Sjæl og Hjerte, at det stedse maa sees og fornemmes i al deres Liv og Levnet.

     Se N. L. 2-4-13, Patent 10 April 1731, Frd. 12 Marts 1735, Lov 12 April 1897, Strl. § 348.

Kommentarer

Endret ved lov 12. april 1897 ang. Forandring i Forordning af 27 Marts 1686 om en extraordinær Bededag og ved lov 28. mai 1915 om forandring i bestemmelserne om bededagen (i kraft 1. januar 1916). Lov 12. april 1897 ble opphevet ved lov 15. juni 1990 nr. 18 om opphevelse av foreldede lover, jf. lovens del I nr. 98, med ikrafttredelse straks. Forordningen ble opphevet ved lov 20. desember 1985 nr. 102 om opphevelse av en del foreldede lovbestemmelser.

Ot.pr.nr.70 (1989-1990) pkt. 4 nr. 1

«1

     Forordning 27 mars 1686 om extraordinair Bededag aarligen.

     Utvalget uttalte følgende om denne loven (utredningen s 26):

     «Forordningen ble formelt opphevet ved den generelle opphevelseslov 20 desember 1985 nr 102, men opphevelsen er ikke satt i kraft.

     Forordningen må ses i sammenheng med Patent 10 april 1731 om den extraordinaire Bededags fremdeles holdelse, (likeledes opphevet, men opphevelsen ikke satt i kraft), lov 12 april 1897 angaaende Forandring i Forordning av 27 mars 1686, og lov 22 desember 1950 nr 1 om endring i bestemmelsene om bededagen.

     Bededag er ved lov av 22 desember 1950 nr 1 lagt til søndag før alle-helgens søndag. Dermed er bededagen gått over fra å være lovstoff til å bli en liturgisk sak som hører under Kongen. Lovgivningen om bededagen er derfor overflødig.»

     Kirke- og kulturdepartementet har påpekt – som utvalget også er inne på – at både denne loven og patent 10 april 1731 (se nedenfor) må anses opphevet ved den generelle opphevelsen i 1985. Kirkedepartementet mener derfor at den beste løsning er ikke å oppheve disse lovene nå.

     Departementet slutter seg til Kirke- og kulturdepartementets vurderinger på dette punkt og loven er derfor ikke tatt med i lovutkastet. En vil i stedet sørge for at de to bededagslovene fra tiden før 1814 blir opphevet ved at den generelle opphevelsen i lov 20 desember 1985 nr 102 settes ikraft ved kongelig resolusjon for disse to lovenes vedkommende.»

Kilder

  • Paulsen, P.I./Thomle, J.E./Thomle, C.S. Almindelig Norsk Lovsamling, Første bind, 1660–1850, Kristiania: Aschehough, 1905, s. 34.

  • Ot.pr.nr.70 (1989-1990) (Lovdata)

Denne siden ble sist oppdatert onsdag 27. februar 2013
(første gang publisert onsdag 27. februar 2013).

© 2013 Dag Trygsland Hoelseth