Stortingsforhandlinger 29. mai 1990

Forhandlinger i Stortinget for 1989–1990 s. 3687–3693

29. mai 1990

Sak nr. 8

Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen angående forslag fra Kaci Kullmann Five, Astrid Nøklebye Heiberg, Annelise Høegh, Rolf Presthus, Jan P. Syse og Kåre Willoch til endringer i Grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47 og 48 (lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn) og forslag fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, til endring av Grunnlovens § 6 (arverekkefølgen til Kronen) (Innst. S. nr. 179, jf. Forslag nr. 3 og 4 i Dokument nr. 12 for 1987–88)

Jan Petersen (ordfører for saken): Det foreligger to grunnlovsforslag som innfører lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn. Det er et fra Kaci Kullmann Five m.fl., som foreligger i flere alternativer. Det er inntatt som forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88. Og det er et fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, inntatt som forslag nr. 4 i samme dokument. Dette forslag er, som forslagsstilleren sier i sin begrunnelse, et nytt alternativ til forslag nr. 3.

Hovedpoenget med forslagene er å innføre lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn. Det foretas imidlertid det viktige unntak at det for dem som er født tidligere enn 1989 – alternativ 1990 i forslag nr. 3 og 1975 i forslag nr. 4 - gjelder at mann allikevel går foran kvinne. Med dette bryter man ikke inn i ervervede arverettigheter ved disse forslag.

Etter mitt skjønn krever ikke en slik endring i Grunnloven noen lang begrunnelse. Det er en grunnleggende holdning i det norske samfunn i dag at menn og kvinner skal ha like rettigheter og plikter. Jeg anser det som nærmest selvsagt at dette også bør gjelde arveretten til Kronen. Derfor er det simpelthen på høy tid at vi nå får endret Grunnloven slik at mann og kvinne får lik arverett. Når dette prinsippet også gjelder tronfølgen, blir det derfor bekreftet som et av de viktige prinsipper i det norske samfunn. Den brede enigheten understreker dette.

Utenriks- og konstitusjonskomiteen innstiller derfor enstemmig på bifall av forslag nr. 3.

Forslaget fra Kaci Kullmann Five mfl. og forslaget fra Stein Rognlien tar imidlertid også opp en annen problemstilling, nemlig en viss avgrensning av den personkrets som kan arve tronen. Disse spørsmålene er i dag – og vil være det i meget lang tid fremover - høyst teoretiske spørsmål, men kan nettopp derfor egne seg for behandling akkurat nå.

Innføring av lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn vil i seg selv innebære at kretsen av arveberettigede henimot vil fordobles. Det gjør begrensningen i personkretsen enda mer teoretisk. Jeg tror imidlertid at det for monarkiets funksjon som det samlende element i et folk er viktig at den som arver tronen, står den regjerende monark relativt nær. Finnes ingen slik person, har man jo Grunnlovens bestemmelse om valg av Kongens etterfølger.

Komiteen mener derfor det vil være riktig å foreta endringer i kretsen av arveberettigede, og har kommet til at den avgrensning som foreslås i alt. IV i forslag nr. 3, vil være den riktige.

Det foreslås også, som man vil se av innstillingen, enkelte andre endringer i Grunnloven som føyer seg inn som naturlige når lik arverett til tronen innføres. Om disse forslagene viser jeg til Dokument nr. 12 og til innstillingen.

Men jeg må i den sammenheng gjøre oppmerksom på at det er kommet inn en meget beklagelig feil i opplistingen av forslagene i selve innstillingen. Teksten til forslag nr. 3 E er kommet inn to ganger – også under overskriften D. Forslag D er dermed ikke gjengitt, og jeg henviser derfor om dette til Dokument nr. 12. Den teksten som mangler i innstillingen, lyder som følger:

«Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede.»

Det er denne ordlyden – slik den altså fremstår i Dokument nr. 12 – som skal settes under votering.

Presidenten: Presidenten vil følge den anvisning som her er kommet.

Anne Enger Lahnstein: Det er et historisk vedtak Stortinget i dag vil fatte. Arveretten til Kronen gjøres uavhengig av kjønn. Dette er selvsagt også en helt naturlig beslutning. Arbeidet for og ønsket om like retter og like plikter for kvinner og menn i samfunnet bør reflekteres også i arverekkefølgen til tronen. Jeg er derfor glad for at Stortinget i dag har anledning til å endre Grunnloven i tråd med holdninger og prinsipper som er gjeldende i det norske folk.

Samtidig er jeg enig i at grunnlovsendringen skjer slik at allerede ervervet arverett beholdes. Dette hensynet ivaretas ved at endringene bare skal gjelde dem som er født etter 1990. Flere forhold taler imot å frata noen en allerede ervervet arverett. I tillegg til hensynet til medlemmene av den kongelige familie gjelder dette ikke minst den følelse og den interesse som vårt kongehus omfattes med i folket.

Det er også etter min mening riktig å foreta den begrensning i arverekkefølgen som følger av forslag nr. 3, alt. IV til endring av Grunnlovens § 6. Med de endringer som følger av lik arverett til Kronen, vil antallet arveberettigede også øke i forhold til dagens ordning.

Jeg vil anbefale komiteens enstemmige innstilling.

Grete Knudsen: Med den prinsipielle holdning jeg har til kongedømmet, at det er en anakronisme, er det også naturlig å stemme imot at systemet skal moderniseres for å passe en ny tid og gjøre det mer likestillingsvennlig overfor en snever gruppe som er født inn i posisjon. Det burde egentlig også SV gjøre, men de velger en svært ulogisk utgang på et ellers prinsipielt syn.

Kjellbjørg Lunde: Eg skal berre kort vise til det synet som SV har prinsipielt og primært, og som vi hadde oppe til handsaming i førre saka.

Det er riktig som førre debattanten, representanten Grete Knudsen, var inne på, at når fleirtalet ynskjer å halde ved lag monarkiet, meiner vi i SV det er riktig «å gi lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn», som det står i innstillinga. Difor kjem SV si gruppe til å røyste for dei endringsforslaga som her er lagde fram.

Kåre Gjønnes: Stortinget har i dag til behandling en del forslag om grunnlovsendringer for å gi lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn.

Kristelig Folkeparti vil støtte en slik reform, og vi finner det helt naturlig at dagens grunnlov på dette punkt avspeiler den grunnleggende holdningen i det norske samfunn at kvinner og menn skal ha like rettigheter og like plikter. Dette prinsippet må etter vårt syn også gjelde den høyeste tittel vi har i landet vårt, og siden Norge har monarki, må det bety at det gis lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn. Kristelig Folkepartis stortingsgruppe er derfor med i det flertallet som i dag vil stemme for de grunnlovsendringer som vi nå har til behandling.

Rettsvirkningene av det framlagte forslag er det for så vidt redegjort for, så det er ikke behov for noen omfattende forklarende merknader til forslagene.

Et av alternativene som er fremmet av Kaci Kullmann Five med flere, og forslaget fra Stein Rognlien, som er vedtatt til framsettelse av Inger Pedersen, innebærer visse begrensninger i arverekken for å forhindre at det i en fjern framtid kan oppstå en situasjon hvor arverett til Kronen kan komme til å innehas av så vidt mange personer og av personer som er så vidt fjerne fra den da regjerende dronning eller konge at deres arverett ikke virker naturlig. Vi finner det derfor naturlig at det foreslås en begrensning i arveretten.

Et annet spørsmål som har vært drøftet, gjelder skjæringspunktet for når mann likevel går foran kvinne. Kristelig Folkeparti støtter flertallsmerknadene i komiteens innstilling på dette punktet, og mener at skjæringspunktet bør settes til vedtaksåret.

Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn støtte forslag B, alternativ IV, som er framsatt av Kaci Kullmann Five med flere. I avstemningen vil vi derfor støtte de forslag som er en naturlig følge av dette alternativet, slik det er nærmere redegjort for i flertallsinnstillingen fra komiteen.

Paul Chaffey: Nå er ikke dette spørsmålet bare et spørsmål om arverett i forhold til kjønn. Det er også et spørsmål om personkretsen innenfor kongefamilien. Teoretisk ville det være mulig å stemme for alternativer innenfor disse grunnlovsforslagene som innebærer en så sterk avgrensning av personkretsen at monarkiet i løpet av en viss tid ville avskaffe seg selv.

Når SV velger ikke å støtte de forslagene, er det fordi vi mener at skal det tas en avgjørelse om republikk eller monarki, er det en avgjørelse som Stortinget bør ta, det skal ikke være resultatet av en mer eller mindre historisk tilfeldighet.

Jeg forstår ærlig talt heller ikke Grete Knudsens syn her, som innebærer en slags krisemaksimering – at man skal ha et mest mulig foreldet, et mest mulig anakronistisk monarki for at det skal bli upopulært, og så kunne avskaffes.

Så vidt jeg kan oppfatte, har monarkiet trass i SVs syn ganske stor oppslutning i Stortinget og også i befolkningen, og da må det vel også være et poeng å skape et mest mulig moderne monarki på linje med vårt øvrige samfunn. Derfor mener faktisk vi i SV at det er et poeng å endre arverekkefølgen nå, og vi mener også at det burde vært gjort for lenge siden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten er slutt.

Komiteen hadde innstillet:

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 3 (Forslag A) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ I) – bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ II) – bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ III) – bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Forslag B, alternativ IV) – bifalles.

Forslag nr. 4 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Alternativ I (a)) – bifalles ikke.

Forslag nr. 4 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 6 (Alternativ II (a)) – bifalles ikke.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 7 (Forslag C) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 34 (Forslag D) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 35 (Forslag E) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 36 (Forslag F) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 41 (Forslag G) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 44 (Forslag H) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 47 (Forslag I) – bifalles.

Forslag nr. 3 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens § 48 (Forslag J) – bifalles.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det først voteres samlet over § 6, forslag B, alternativ IV, samt forslagene A, C, D, E, F, G, H, I og J, som er naturlige følger av forslag B alternativ IV - dvs. over samtlige forslag som er foreslått bifalt. Deretter voteres det samlet over de forslag som er foreslått ikke bifalt.

Det er ingen sikker presedens for denne framgangsmåte, men det er heller ingen sikker presedens for det motsatte. - Ingen innvendinger er framkommet, og slik vil det bli gått fram.

Grunnlovsforslag B, alternativ IV, var sålydende:

Grunnlovens § 6 skal lyde:

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovlig Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til verden.

Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere født tidligere enn Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Grunnlovsforslag A var sålydende:

Grunnlovens § 3 skal lyde:

Den utøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har ervervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves av Kongen.

Grunnlovsforslag C var sålydende:

Grunnlovens § 7 endres slik:

Efter ordet "arveberettiget" innføyes ordene «Prinsesse eller».

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det er en feil i innstillingen når det gjelder grunnlovsforslag D.

Grunnlovsforslag D var sålydende:

Grunnlovens § 34 skal lyde:

Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede.

Grunnlovsforslag E var sålydende:

Grunnlovens § 35 endres slik:

Efter ordet "er" innføyes ordene «hun eller ».

Grunnlovsforslag F var sålydende:

Grunnlovens § 36 skal lyde:

En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller maa hun eller han modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Kongens og Storthingets Samtykke; til Storthingets Samtykke utfordres to tredjedele af Stemmerne.

Handler hun eller han herimod, taber Vedkommende saavel som Etterkommerne Retten til Norges Trone.

Grunnlovsforslag G var sålydende:

Grunnlovens § 41 forandres slik:

I stedet for ordene «berettigede Prins» skal stå «arveberettigede».

Grunnlovsforslag H var sålydende:

Grunnlovens § 44 forandres slik:

Foran ordet "Prins" innføyes, på begge steder hvor dette står, ordene «Prinsesse eller ».

Grunnlovsforslag I var sålydende:

Grunnlovens § 47 forandres slik:

Ordene «hvis hans Fader ei» erstattes av ordene «hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem».

Grunnlovsforslag J var sålydende:

Grunnlovens § 48 forandres slik:

Ordene «den mandlige Kongestamme» erstattes av ordet «Kongestammen». Foran ordet «Konge» innføyes «Dronning eller».

Presidenten: Det blir votering ved navneopprop.

Votering:

Grunnlovsforslagene B, alternativ IV, A, C, D, E, F, G, H, I og J bifaltes med 132 mot 7 stemmer.

De 132 representantene som stemte for grunnlovsforslaget, var:

Ruth K. Kleppe, Inger-Marie Ytterhorn, Rikard Olsvik, Anders Talleraas, Per Sævik, Odd Magnar Brubæk, Ingvard Sverdrup, Gudmund Restad, Marie Lovise Widnes, Aud-Inger Aure, Bjarne Mørk Eidem, Thea Knutzen, Ragna Berget Jørgensen, Inge Myrvoll, Harry Jensen, Steinar Høgaas, Åshild Hauan, Lisbeth Holand, Inger Pedersen, Haakon Blankenborg, Berit Brørby Larsen, Syver Berge, Dag C. Weberg, Peder I. Ramsrud, Annelise Høegh, Gro Harlem Brundtland, Carl I. Hagen, Per-Kristian Foss, Thorbjørn Berntsen, Anders C. Sjaastad, Sissel Rønbeck, Oddmund H. Hammerstad, Bjørn Tore Godal, Kristin Halvorsen, Thomas Bartholdsen, Marit Nybakk, Gunnar Prestegård, Gunnar Berge, Gunnar Fatland, Jan Simonsen, John S. Tveit, Magnar Sætre, Kari Helliesen, Eilef A. Meland, Borghild Røyseland, Sverre Mauritzen, Kjell Opseth, Leiv Blakset, Oddlaug Vereide, Astrid Marie Nistad, Ingeborg Botnen, Ragnhild Barland, Ingvald Godal, Sigbjørn Ravnåsen, William Engseth, Ranja Hauglid, Wenche Cumming, Terje Nyberget, Ingebjørg Karmhus, Roger Gudmundseth, Per Aunet, Snorre Gundersen, Marit Rotnes, Ulf Guttormsen, Mary Kvidal, Per Asphaug, Per Risvik, Tove Kari Viken, Kåre Gjønnes, Gunnhild Øyangen, Ernst Wroldsen, Ole Johs. Brunæs, Oscar D. Hillgaar, Karin Lian, Ingrid I. Willoch, Jørgen Kosmo, Inger Dag Steen, Gunnar Skaug, Sigurd Holemark, Tom Thoresen, Øystein Hedstrøm, Åsa Solberg Iversen, Wenche Lyngheim, Kjellaug Nakkim, Odd Holten, Brit Jørgensen, Tore A. Liltved, Helga Haugen, John G. Bernander, Kjell Svindland, Vidar Kleppe, Aud Blattmann, Jo Benkow, Reiulf Steen, Fridtjof Frank Gundersen, Jan Petersen, Helen Bøsterud, Tora Aasland Houg, Eva R. Finstad, Finn Thoresen, Tore Haugen, Anneliese Dørum, Jan Tore Sanner, Paul Chaffey, Anne Enger Lahnstein, Jan Erik Fåne, Erik Dalheim, Hallgrim Berg, Kirsti Kolle Grøndahl, Steinar Maribo, Arild Hiim, Otto Engen, Anders Aune, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Kjell Borgen, Eirin Faldet, Sigbjørn Johnsen, Johan C. Løken, Magnar Sortåsløkken, Sylvia Kristin Brustad, Ragnhild Queseth Haarstad, Einar Olav Skogholt, Hallvard Bakke, Arne Alsåker Spilde, Hans J. Røsjorde, Svein Alsåker, Erna Solberg, Kjellbjørg Lunde, Leiv Stensland, Paal A. Bjørnestad, Britt Harkestad, Thorleif J. Hellesøy.

De 7 representantene som stemte mot grunnlovsforslaget, var:

Olav Akselsen, Inger Lise Gjørv, Inge Staldvik, Thor-Eirik Gulbrandsen, Trond Jensrud, Grete Knudsen, Ranveig Frøiland.

Følgende 26 representanter var fraværende:

Laila Kaland (forf.), Ottar Kaldhol (forf.), Rolf Bendiksen (forf.), Dag Jostein Fjærvoll (forf.), Peter Angelsen (forf.), Johan M. Nyland (forf.), Marie Brenden (forf.), Theo Koritzinsky (forf.), Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara (forf.), Thorhild Widvey (forf.), Ole Gabriel Ueland (forf.), Petter Bjørheim, Dagfinn Hjertenes (forf.), Børre Rønningen (forf.), John Alvheim, Svein Ludvigsen (forf.), Jan Elvheim (forf.), Harald Ellefsen (forf.), Erik Solheim (forf.), Edvard Grimstad (forf.), Jens Marcussen (forf.), Sigurd Verdal (forf.) Oddrunn Pettersen (forf.), Reidar Johansen (forf.), Nils O. Golten (forf.)

Presidenten: Det voteres så over de forslag som av komiteen er foreslått ikke bifalt. Det gjelder B, alternativ I, II og III i forslag nr. 3, og det gjelder alternativ I(a) og II(a) i forslag nr. 4.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

- - -

Sak nr. 9

Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen angående forslag fra Jo Benkow og Reiulf Steen til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73,^* 79, 80 og 112 (Stortingets høytidelige oppløsning) (Innst. S. nr. 189, jf. Forslag nr. 12 i Dokument 12 for 1987–88)
* Se rettelse nedenfor.

Reiulf Steen (ordfører for saken): Under den tekniske framstilling av innstillingen har det dessverre sneket seg inn et par feil som jeg ber om anledning til å rette.

I overskriften skal det føyes til § 75 i tillegg til de paragrafer som er regnet opp.

I utkastet til vedtak er på samme måte § 75 falt ut. Den skal inn mellom §§ 73 og 79.

Av en eller annen mystisk grunn står det i siste ledd i utkastet til vedtak «§ 81». Det skal det ikke stå, det skal stå § 112.

Jeg ber om at dette blir rettet.

Det forslag som er fremmet, har utelukkende en praktisk begrunnelse. Og siden det ikke berører noen prinsipielle spørsmål, verken forholdet mellom konge og nasjonalforsamling eller andre prinsipielle spørsmål, skal jeg som sakens ordfører begrense meg til å anbefale innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

Komiteen hadde innstillet:

Forslag nr. 12 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73, 79, 80 og 81, alternativ I – bifalles.

Presidenten: Sakens ordfører har gjort oppmerksom på feil i innstillingen. § 75 skal føyes inn mellom § 73 og § 79. I stedet for § 81 skal det stå § 112.

Grunnlovsforslaget var sålydende:

I Grunnloven gjøres følgende endringer:

Alternativ I

§ 69 skal lyde:

Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes af Kongen dersom han finder det fornødent.

§ 70 oppheves.

§ 71 skal lyde:

Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar.

§ 72 oppheves.

§ 80 skal lyde:

Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.

I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i September Maaned.

Inden den Tid meddeler Kongen sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som at ham forkastede.

§§ 63, 73, 79 og 112 utgår ordet «ordentlige».

I § 75 utgår ordet «ordentlig».

Presidenten: Det blir votering ved navneopprop.

Votering:

Grunnlovsforslaget bifaltes enstemmig, med 140 stemmer.

De 140 representantene var:

Inger-Marie Ytterhorn, Rikard Olsvik, Anders Talleraas, Per Sævik, Odd Magnar Brubæk, Ingvard Sverdrup, Gudmund Restad, Marie Lovise Widnes, Aud-Inger Aure, Bjarne Mørk Eidem, Thea Knutzen, Ragna Berget Jørgensen, Inge Myrvoll, Harry Jensen, Steinar Høgaas, Åshild Hauan, Lisbeth Holand, Inger Pedersen, Haakon Blankenborg, Berit Brørby Larsen, Syver Berge, Dag C. Weberg, Peder I. Ramsrud, Annelise Høegh, Gro Harlem Brundtland, Carl I. Hagen, Per-Kristian Foss, Thorbjørn Berntsen, Anders C. Sjaastad, Sissel Rønbeck, Oddmund H. Hammerstad, Bjørn Tore Godal, Kristin Halvorsen, Thomas Bartholdsen, Marit Nybakk, Gunnar Prestegård, Gunnar Berge, Gunnar Fatland, Jan Simonsen, John S. Tveit, Magnar Sætre, Kari Helliesen, Eilef A. Meland, Borghild Røyseland, Sverre Mauritzen, Kjell Opseth, Leiv Blakset, Oddlaug Vereide, Astrid Marie Nistad, Ingeborg Botnen, Ragnhild Barland, Ingvald Godal, John Alvheim, Sigbjørn Ravnåsen, William Engseth, Ranja Hauglid, Wenche Cumming, Terje Nyberget, Inger Lise Gjørv, Ingebjørg Karmhus, Roger Gudmundseth, Per Aunet, Snorre Gundersen, Inge Staldvik, Marit Rotnes, Ulf Guttormsen, Mary Kvidal, Per Asphaug, Per Risvik, Tove Kari Viken, Kåre Gjønnes, Gunnhild Øyangen, Ernst Wroldsen, Ole Johs. Brunæs, Oscar D. Hillgaar, Karin Lian, Ingrid I. Willoch, Jørgen Kosmo, Inger Dag Steen, Gunnar Skaug, Sigurd Holemark, Tom Thoresen, Øystein Hedstrøm, Åsa Solberg Iversen, Wenche Lyngholm, Kjellaug Nakkim, Odd Holten, Brit Jørgensen, Tore A. Liltved, Helga Haugen, John G. Bernander, Kjell Svindland, Vidar Kleppe, Aud Blattmann, Jo Benkow, Reiulf Steen, Fridtjof Frank Gundersen, Jan Petersen, Helen Bøsterud, Tora Aasland Houg, Eva R. Finstad, Thor-Eirik Gulbrandsen, Finn Thoresen, Tore Haugen, Anneliese Dørum, Jan Tore Sanner, Paul Chaffey, Anne Enger Lahnstein, Jan Erik Fåne, Erik Dalheim, Hallgrim Berg, Kirsti Kolle Grøndahl, Steinar Maribo, Arild Hiim, Trond Jensrud, Otto Engen, Anders Aune, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Kjell Borgen, Eirin Faldet, Sigbjørn Johnsen, Johan C. Løken, Magnar Sortåsløkken, Sylvia Kristin Brustad, Ragnhild Queseth Haarstad, Einar Olav Skogholt, Hallvard Bakke, Arne Alsåker Spilde, Hans J. Røsjorde, Grete Knudsen, Svein Alsåker, Erna Solberg, Kjellbjørg Lunde, Leiv Stensland, Paal A. Bjørnestad, Ranveig Frøiland, Britt Harkestad, Thorleif J. Hellesøy, Olav Akselsen, Ruth K. Kleppe.

Fraværende var følgende 25 representanter:

Laila Kaland (forf.), Ottar Kaldhol (forf.), Rolf Bendiksen (forf.). Dag Jostein Fjærvoll (forf.), Peter Angelsen (forf.), Johan M. Nyland (forf.), Marie Brenden (forf.), Theo Koritzinsky (forf.), Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara (forf.), Thorhild Widvey (forf.), Ole Gabriel Ueland (forf.), Petter Bjørheim, Dagfinn Hjertenes (forf.), Børre Rønningen (forf.), Svein Ludvigsen (forf.), Jan Elvheim (forf.), Harald Ellefsen (forf.), Erik Solheim (forf.), Edvard Grimstad (forf.), Jens Marcussen (forf.), Sigurd Verdal (forf.), Oddrunn Pettersen (forf.), Reidar Johansen (forf.), Nils O. Golten (forf.).

Videre var innstillet:

Forslag nr. 12 i Dokument nr. 12 for 1987–88 til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73, 79, 80 og 81, alternativ II - bifalles ikke.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det også her skal foretas følgende rettelse: § 75 skal føyes inn mellom § 73 og § 79. I stedet for § 81 skal det stå § 112.

Votering:

Komiteens innstilling med den foretatte rettelse bifaltes enstemmig.

Presidenten: Sak nr. 10, Referat, utgår.

Kilder

Forarbeid til lovene 1990. Utgitt etter tiltak av Justisdepartementet. Bind I Forarbeid til grunnlovsbestemmelser og lover nr. 1-50, nr. 1 Grunnlovsbestemmelse av 29. mai 1990 om endring av grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80, 112

Denne siden ble sist oppdatert tirsdag 6. mars 2012
(første gang publisert på siden http://www.geocities.com/dagtho/stforh1989-1990-s3687ff.html søndag 13. mars 2005).