Dokument nr. 12 for 1987-88 forslag nr. 3, 4 og 12

Til Stortinget.

Undertegnede tillater seg herved å fremsette forslag om forandringer i Grunnloven for å gjennomføre lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn.

Imidlertid mener vi at disse forandringer må gjennomføres på en måte som ikke begrenser noen allerede ervervet arverett, og som heller ikke gir ny arverett til Kronen til noen person som allerede er myndig når dette forslag fremsettes.

Selvom de følgende forslag til forandringer i en rekke paragrafer bør ses som en helhet, antar vi at det vil være uriktig å betrakte dem som formelt sett bare ett forslag, idet det ville hindre at Stortinget kunne godta endringene i noen av paragrafene og forkaste endringer i andre. Vi går derfor ut fra at man formelt sett kan betrakte de følgende forslag som en serie separate forslag.

Vi antar at rettsvirkningene av de fremlagte forslag er såvidt klare at det ikke er behov for omfattende forklarende merknader fra vår side som forslagsstillere. Imidlertid vil vi gjerne, i tillegg til det som fremgår av ovenstående, bemerke:

Meget kunne tale for å utarbeide fullstendig kjønnsnøytrale bestemmelser, som ikke ville gi det inntrykk av at mannlig monark er det normale, som unektelig blir stående igjen også dersom våre forslag blir bifalt. Men dette vil kreve så mange og omfattende endringer, og slik risiko for inkonsekvenser, at det tross alt er mer som taler for å begrense endringene til slike som anses nødvendige for å oppnå den ønskede reelle virkning og nødvendige rettslige klarhet.

Til § 3 vil vi bemerke at vi regner med at uttrykket «Landets Love» i denne forbindelse må anses dekkende for hele landets rettsorden, herunder også sedvanerettslige regler.

I forbindelse med § 6 kan bemerkes at innføring av lik arverett for begge kjønn innebærer at man i fremtiden vil ha en tilnærmet fordoblet krets av arveberettigede til Kronen. I en fjern fremtid kan arverett komme til å innehas av personer som er såvidt fjerne fra den da regjerende Dronning eller Konge at deres arverett ikke virker naturlig. Det kan hevdes at det, dersom det en gang i fremtiden ikke skulle være noen nær arving, vil være bedre at Stortinget velger ny Dronning eller Konge efter Grunnlovens bestemmelser om dette, enn å opprettholde arverett for meget fjerne slektninger av den sist regjerende Monark. Vi har tatt med alternativene II og IV for tilfelle man skulle ønske å vurdere dette spørsmål, når arvefølgen likevel ikke kommer opp til debatt. Det må imidlertid understrekes at dette for tiden er et meget fjernt spørsmål.

Alternativene III og IV til forandringer i § 6 er tatt med for det tilfelle at man skulle finne det hensiktsmessig ikke å behandle disse forslag i 1989, og samtidig skulle mene at grensen her ikke bør settes tidligere enn vedtagelsesåret; som imidlertid neppe bør være senere enn 1990.

Til § 34 skal bemerkes at vi forutsetter at forslaget ikke kan tolkes slik at noen allerede ervervet titel faller bort, selvom den mister sin spesielle hjemmel i Grunnloven. Heller ikke vil forslaget forandre den innarbeidede praksis at den nærmeste tronarvings ektefelle gis en titel som markerer vedkommendes plass i Kongehuset.

Under henvisning til ovenstående fremsettes følgende forslag til forandringer i Kongeriget Norges Grundlov:

Forslag A.

Grunnlovens § 3 skal lyde:

Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har ervervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves av Kongen.

Forslag B.

Grunnlovens § 6 skal lyde, alternativ I:

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1989 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Grunnlovens § 6, alternativ II:

Som alternativ I, dog således at det innføyes mellom annet og tredje ledd i alternativ I et nytt tredje ledd sålydende:

Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.

Grunnlovens § 6, alternativ III:

Som alternativ I, dog således at det i stedet for 1989 skal stå 1990.

Grunnlovens § 6, alternativ IV:

Som alternativ II, dog således at det i stedet for 1989 skal stå 1990.

Forslag C.

Grunnlovens § 7 endres slik:

Efter ordet «arveberettiget» innføyes ordene «Prinsesse eller».

Forslag D.

Grunnlovens § 34 skal lyde:

Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem som til Kronen ere arveberettigede.

Forslag E.

Grunnlovens § 35 endres slik:

Efter ordet «er» innføyes ordene «hun eller».

Forslag F.

Grunnlovens § 36 skal lyde:

En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei heller maa hun eller han modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Kongens og Stortingets Samtykke; til Storthingets Samtykke udfordres to trediedele af Stemmerne.

Handler hun eller han herimod, taber Vedkommende saavel som Efterkommerne Retten til Norges Trone.

Forslag G.

Grunnlovens § 41 forandres slik:

I stedet for ordene «berettigede Prins» stå «arveberettigede».

Forslag H.

Grunnlovens § 44 forandres slik:

Foran ordet «Prins» innføyes, på begge steder hvor dette står, ordene «Prinsesse eller».

Forslag I. Grunnlovens § 47 forandres slik:

Ordene «hvis hans Fader ei» erstattes av ordene «hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem».

Forslag J. Grunnlovens § 48 forandres slik:

Ordene «den mandlige Kongestamme» erstattes av ordet «Kongestammen». Foran ordet «Konge» innføyes «Dronning eller».

«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje ordentlige Storting efter neste valg.»

4. Forslag fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, til endring av Grunnlovens § 6.

Til Stortinget.

Underskrevne tillater seg med dette å fremme forslag til endring av Grunnloven § 6 med sikte på en sanering av den kongelige, arvekrets som ledd i andre forslag om å innføre likestilt kvinnelig og mannlig arvefølge til Norges Krone.

Forslaget knytter seg som et nytt alternativ til tidligere forslag fra representantene Kaci Kullmann Five m.fl. om den kongelige arvefølge, referert i Stortinget 1. april 1987.

Disse tidligere forslag tar sikte på i Grunnloven § 6 å innføre likestilt kvinnelig og mannlig arvefølge for de som er født 1971 eller seinere som barn av noen som hadde arverett til Kronen (altså for kronpri[n]s Haralds etterkommere), men slik at for de som er født før 1989 går mann foran kvinne. Se § 6 første ledd, jf. tredje ledd i alt. I.

Som et alt. II foreslås videre i det tidligere forslag i et nytt tredje ledd en sanering av arvekretsen ved hvert nytt arvefølge, slik at bare etterkommere av den nye monarks besteforeldre reknes med, altså første og andre sidelinje. Fjernere linjer utelukkes. Dette innebærer at alle kong Olavs etterkommere ville hatt arverett også etter Haakon Magnus' tiltreding, dersom det ikke var foreslått overgangsregler for å hindre dette. (Disse regler er ganske innviklete.)

Det forslag som fremmes her, tar sikte på en mer radikal og varig sanering ved hvert nytt arvefølge, slik at alle sidelinjer utelukkes når en ny monark tiltrer. Mulige vakanser fylles ved Stortingets bestemmelse etter Grl. §§ 7 og 48, en rimelig og betryggende regel. Begrensningen av arvekretsen kan bidra til å hindre framveksten av en ny adel i Norge. Forslaget kan behandles som et nytt alternativ I (a) til det nevnte tidligere forslag, eventuelt som et nytt alternativ II (a).

Grunnloven § 6 skal lyde (alternativ I (a)):

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Naar en Dronning eller Konge har erhvervet Kronen efter Reglerne i denne Grundlov, tilkommer den videre Arveret alene denne Dronnings eller Konges Etterkommere, slik at andre Linjer i den tidligere Kongestamme udelukkes.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til Verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjælde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1975 (alt. 1989) gjælde at Mand gaar foran Kvinde.

Vedtatt til framsetting:

Referert i Stortingets møte 29. september 1988.

«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje ordentlige Storting efter neste valg.»

12. Forslag fra Jo Benkow og Reiulf Steen til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73, 79, 80 og 112

Til Stortinget.

Slik Grunnloven lyder idag, skal Stortinget høytidelig oppløses ("hæves") av Kongen etter å ha «tilendebragt sine Forretninger». I samsvar med denne ordning, har det vanlige vært at Stortinget oppløses i midten av juni (jfr. forretningsordenens § 33 annet ledd) og først kommer sammen igjen første hverdag i oktober i henhold til Grunnlovens § 68. Dette innebærer at Stortinget under normale omstendigheter er avskåret fra å tre i virksomhet i tiden mellom juni og oktober.

Utviklingen de senere år har stadig tydeligere vist at Stortinget bør kunne fungere også i tiden mellom juni og oktober. I praksis har dette ledet til at Stortinget i enkelte tilfelle har unnlatt formelt å avslutte sine «Forretninger» til den tid som forretningsordenen forutsetter og har reservert seg adgangen til å gjenoppta forhandlingene på et senere tidspunkt, noe som har medført at den høytidelige oppløsning som regel har funnet sted om høsten umiddelbart før det nye Stortings sammentreden.

Slik tillempning til de praktiske behov, som har funnet sted i ikke ubetydelig omfang, må nødvendigvis basere seg på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ordningen har den svakhet at det kan være vanskelig å forutse i hvilken utstrekning det er behov for slike «særtiltak».

Særlig følbare vil ulempene ved den nåværende ordning kunne være når det - etter at Stortinget er «hævet» - oppstår uforutsette situasjoner som gjør det ønskelig for Stortinget igjen å tre i virksomhet. Riktig nok hjemler Grunnlovens § 69 Kongen rett til i ekstraordinære situasjoner å innkalle et «overordentligt Storthing». Det er imidlertid en temmelig omstendelig og tidkrevende prosedyre, og det er forståelig at denne fremgangsmåte bare har vært anvendt i helt spesielle tilfelle. Adgangen til å innkalle et overordentlig Storting har således ikke vært benyttet siden høsten 1939 i forbindelse med utbruddet av den annen verdenskrig.

For å imøtekomme behovet for at Stortinget får en rimelig mulighet til å kunne tre i virksomhet når det oppstår et aktuelt behov, fremmer vi herved forslag om de nødvendige endringer i Grunnloven.

Forslaget innebærer at det Storting som åpnes av Kongen i begynnelsen av oktober måned, skal ha sin funksjonstid ubeskåret frem til dagen før neste Stortings sammentreden året etter (endring av § 80).

At Stortinget etter forslaget skal kunne fungere hele året, innebærer selvsagt ikke at det skal være samlet hele tiden. Forslaget forutsetter at Stortingets samlingstid, innenfor de grenser Grunnloven setter, bestemmes av Stortinget selv etter regler som fastsettes i forretningsordenen. Her vil det også kunne fastsettes regler for den fremgangsmåte som må følges når Stortingets forhandlinger skal gjenopptas (forslagets § 80 annet ledd).

Forslaget vil gi Stortinget større mulighet til å tilpasse sin virksomhet til de aktuelle behov. Med den økning i arbeidsmengden som har funnet sted i de senere år, er det antagelig lite realistisk å regne med at ordningen med et opphold på mer enn tre måneder mellom vårsesjon og høstsesjon vil kunne opprettholdes. I den forbindelse har det vært naturlig å overveie et tidligere tidspunkt for Stortingets sammentreden om høsten - bortsett fra de år da stortingsvalg holdes.

Å grunnlovfeste en endring av tidspunktet for Stortingets sammentreden, forutsetter mer inngående vurderinger. Forslagsstillerne har derfor funnet å burde avstå fra å fremme slikt forslag nå. Det foreliggende forslag gir imidlertid full anledning til å innføre, gjennom bestemmelser i forretningsordenen, en «ekstrasesjon» - eksempelvis fra månedsskiftet august/september og frem til det nye Stortings sammentreden. Det er meget som taler for at en slik forlengelse av sesjonen kan være egnet til å bedre Stortingets arbeidssituasjon. Skulle erfaringene med en slik «ekstrasesjon» vise seg gunstige, vil man på et senere tidspunkt kunne overveie å grunnlovfeste ordningen - eventuelt slik at det «nye» Storting sammentrer 1. september istedenfor 1. oktober - bortsett fra valgår da man må ha spesielle regler.

Slik Grunnloven lyder idag, har Kongen en eksklusiv rett til å innkalle Stortinget «udenfor den almindelige Tid», til et «overordentligt» Storting. Etter vårt forslag er det ikke behov for å opprettholde instituttet «overordentligt Storthing» i og med at det «ordinære» Storting etter forslaget vil kunne fungere hele året. Grunnlovens §§ 70 og 72, som bare har tilknytning til ordningen med overordentlig Storting, foreslås derfor opphevet. Som foran nevnt innebærer forslaget imidlertid ikke at Stortinget vil være samlet hele året. Derfor bør man opprettholde Kongens rett til å innkalle Stortinget på tidspunkt da dette ikke er samlet (jfr. den foreslåtte endring av § 69). En slik innkalling vil medføre at Stortinget «gjenopptar» sine forhandlinger.

Forslaget er utformet i to alternativer:

Alternativ I forutsetter at det ikke, som nå, finner sted noen høytidelig oppløsning ved at Kongen «hæver» Stortinget. For dette alternativ er det lagt vekt på at Stortingets formelle funksjonstid ifølge forslaget vil være uttrykkelig fastsatt i Grunnloven og vare frem til «sidste Søgnedag i September Maaned».

Alternativ II er utformet under forutsetning av at statssjefens høytidelige «hævning» av Stortinget opprettholdes.

Under henvisning til det som er uttalt foran, fremsetter vi herved følgende

I Grunnloven gjøres følgende endringer:

Alternativ I

§ 69 skal lyde:

Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammenkaldes af Kongen dersom han finder det fornødent.

§ 70 oppheves.

§ 71 skal lyde:

Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar.

§ 72 oppheves.

§ 80 skal lyde:

Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.

I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i September Maaned.

Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.

I §§ 63, 73, 79 og 112 utgår ordet «ordentlige».

I § 75 utgår ordet «ordentlig».

Alternativ II

Som alternativ I med den endring at § 80 tredje ledd skal lyde slik:

Naar Kongen sidste Søgnedag i September Maaned hæver Storthinget, meddeler han tillige sin Resolution paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen antager, ansees som af ham forkastede.

Referert i Stortingets møte 29. september 1988.

«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje dentlige Storting efter neste valg.»

• Kunngjøring om endring av Grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112
• Innst.S.nr.179 (1989–1990)
• Innst.S.nr.189 (1989–1990)
• Forhandl. i Stortinget for 1989–1990 s. 3687–3693

Kilder

• Forarbeid til lovene 1990. Utgitt etter tiltak av Justisdepartementet. Bind I Forarbeid til grunnlovsbestemmelser og lover nr. 1–50, nr. 1 Grunnlovsbestemmelse av 29. mai 1990 om endring av grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80, 112

• Grunnloven

• Hovedsiden (The main site)

Denne siden ble sist oppdatert lørdag 5. mars 2011
(første gang publisert på siden http://www.geocities.com/dagtho/dok12-1987-1988.html søndag 13. mars 2005).

© 2005–2011 Dag Trygsland Hoelseth