Reglement angående bruk av statsflagget og handelsflagget
Regulations concerning the use of the state flag and the merchant flag
Contents
Reglement angående bruk av statsflagget og handelsflagget
Kommentarer/comments
Foredraget til resolusjonen (preamble to the resolution)
Konsoliderte og historiske versjoner (consolidated and historical versions)
Kilder/sources
Other Hoelseth pages
[Opprinnelig tekst/original text]
21 oktbr. 1927
Reglement angående bruk av statsflagget og handelsflagget
Kongelig resolusjon*), hvorved fastsettes følgende reglement angående bruk av statsflagget og handelsflagget:
§ 1. I henhold til lov om Norges flagg av 10 desember 1898 § 1 skal Norges handelsflagg være høirødt og delt i fire rettvinklede firkanter ved et mørkeblått kors der er adskilt fra de røde firkanter ved en hvit bord.
Flaggets bredde skal forholde sig til dets lengde som 16 til 22. De to røde firkanter nærmest flaggstangen skal være kvadratiske og hvert av dem innta 6/16 av flaggets bredde eller 6/22 av dets lengde. De to ytre firkanter som er av samme bredde som de kvadratiske, skal innta 12/22 av flaggets lengde.
Bredden av det blå kors skal utgjøre 2/16 av flaggets bredde eller 2/22 av dets lengde, og bredden av den hvite bord 1/16 av flaggets bredde eller 1/22 av dets lengde.
§ 2. I samme lovs § 2 er det bestemt at nevnte flagg skal benyttes på handelsfartøier når de i utenlandsk havn ønsker å erholde beskyttelse og bistand av Norges legasjoner, konsulater eller handelsagenter.
Videre er det bestemt at samme flagg med splitt og tunge benyttes på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøier, dog således at i postflaggets og tollflaggets midte anbringes et hvitt felt hvori ordene "Post" eller "Toll" med krone over.
§ 3. I henhold til lovens § 2 bør anvendelsen av flagg med splitt og tunge, forsåvidt bygninger angår, være innskrenket til kun å gjelde de av statens offentlige institusjoner benyttede bygninger der enten er statens (statskirkens) eiendom eller som er leiet av staten og for deri vesentligste del benyttes av vedkommende statsinstitusjoner.
Denne innskrenkning gjelder dog ikke forsåvidt angår Norges utenrikske stasjoner. Derimot er der ikke adgang til å anvende splittflagg på hus som er statseiendom, når bygningen helt eller for den vesentligste del er bortleiet til private.
Videre bør fartøier leiet av tollvesenet og av statens havnevesen være berettiget til under sin tjeneste å føre splittflagg.
Postførende fartøier kan bruke postflagg bare når skibet er norsk og rederiet har kontrakt med staten om postførsel, og kun i de ruter kontrakten om postførselen gjelder. Skib som bare fører skibsbrev eller kun har postkasse ombord, må bare bruke postflagg eller poststyrets spesielle tillatelse.
Ved utstillinger, dyrskuer, fester o. lign., som ikke arrangeres av staten, må statsflagg ikke benyttes.
§ 4. Statsflagget bør i almindelighet kun heises på de offisielle festdager (1. Nyttårsdag, 1. Påskedag, 1. Pinsedag, 1. Juledag) og når flagging offisielt er påbudt.
De offisielle flaggdager er:
17. mai, 7. juni, 2. juli (H. K. H. Kronprinsens fødselsdag), 3 august (H. M. Kongens fødselsdag), og 26. november (H. M. Dronningens fødselsdag).
Videre er det almindelig at der også flagges fra offentlige bygninger Olsokdagen (29. juli).
Dessuten kan der også flagges med statsflagg ved andre høitidelige og festlige anledninger innen nasjonen eller kongehuset og ved offisielle besøk av medlemmer av kongehuset og av utenlandske statsoverhoder og fyrstelige personer, samt når det av hensyn til den av vedkommende statsinstitusjon utøvede virksomhet måtte anses særlig viktig eller ønskelig.
Derimot må statsflagget ikke heises ved høytideligheter av helt privat karakter uten i forbindelse med den av vedkommende statsinstitusjon utøvede virksomhet.
§ 5. Flagget heises på stang på taket eller fra siden av bygningen eller på frittstående stang; på fartøi på flaggspill akter eller under gaffelen.
§ 6. Flagget heises i månedene mars til oktober ikke før kl. 8 formiddag, i månedene november til februar ikke før kl. 9 formiddag. Flagget nedhales ved solens nedgang, dog ikke senere enn kl. 9 eftermiddag, hvis solen går ned efter denne tid.
I de nordlige landsdeler blir flagget i den mørke årstid ikke å heise for kl. 10 formiddag og nedhales senest kl. 3 eftermiddag.
Flagning på fartøier retter sig efter de almindelige regler for flagning til sjøs.
På tollvesenets bygninger og fartøier samt på havne-vesenets fartøier kan der også flagges utenfor de ovennevnte tider. Nærmere bestemmelse herfor gis av vedkommende departement.
§ 7. Alle spørsmål om bruk av statsflagg på offentlige bygninger blir i tvilstilfelle gjennem vedkommende fagdepartement å forelegge for Utenriksdepartementet.
*) Bekjent. 24 oktober i Lovtid. Iste avd. nr. 47.
Kommentarer/comments
Endringer til flaggreglementet/modifications to the flag regulations
Tilleggsforskrifter/amendments to the flag regulations
Samtlige resolusjoner ovenfor, med unntak av de to allerede opphevet i henholdsvis 1953 og 1961, samt res. 12. april 1929, ble opphevet ved res. 3. desember 2004 nr. 1542 (i kraft 1. januar 2005). Kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954, og resolusjonen anses følgelig som foreldet.
Res. av 10 Nov 1939 opphevet flaggdagen for dronning Mauds fødselsdag. Forskriften ble aldri kunngjort i Norsk Lovtidend.
Fordi flaggreglementets § 4 aldri ble endret mellom 1927 og 2004, ble flaggdagene for fødselsdagene til kong Haakon VII, dronning Maud og daværende kronprins Olav stående selv etter deres bortgang. Dette hadde ingen praktisk betydning, men rotet med en lite oppdatert forskrift samt alle tilleggsforskriftene ble altså endelig ryddet opp i ved 2004-endringen.
Endringen i 2004 gjorde at flaggdagene nevnt i § 4 første ledd gikk fra å være frivillige til påbudte flaggdager. Olsokdagen nevnt i fjerde ledd endret status fra frivillig til påbudt flaggdag allerede ved res. 24. mars 1928. Samtlige flaggdager nevnt i første til fjerde ledd samt i tilleggsforskriftene ble etter hvert praktisert som påbudte, og dette er nå blitt formalisert.
Se notat av 21. desember 1927 angående fortolkning av flaggreglementets § 4, UDs arkiv, arkivstykke 241 (gjort av Carsten Helgeby).
All the resolutions above, with the exception of the two resolutions already repealed in 1953 and 1961 respectively, and res. of 12 April 1929, were repealed by res. of 3 December 2004 No. 1542 (in force 1 January 2005). Crown Princess Märtha died on 5 April 1954, and the resolution is therefore regarded as statute-barred.
Res. of 10 Nov 1939 repealed the flag-flying day for Queen Maud's birthday. The resolution was never published in the Legal Gazette.
Because the flag regulations' Art. 4 was never modified between 1927 and 2004, the flag-flying days in connection with the birthdays of King Haakon VII, Queen Maud and the then Crown Prince Olav remain unchanged even after their deaths. This was of no practical consequence, but the mess with a badly updated regulation as well as all the amendments was with other words finally tidied up by the 2004 modification.
The modification of 2004 had the consequence that the flag-flying days mentioned in Art. 4 first paragraph changed status from voluntary to obligatory flag-flying days. The St. Olav Day mentioned in the fourth paragraph changed status from voluntary to obligatory official flag-flying day alredy by res. of 24 March 1928. All the flag-flying days mentioned in the first to fourth paragraph and in the amendments were eventually practised as obligatory, and this has now been formalised.
See the notes of 21 December 1927 concerning an interpretation of the flag regulations' Art. 4, the FO's archives, box no. 241 (written by Carsten Helgeby).
Foredraget til resolusjonen (utkast)/Preamble to the resolution (draft)
[In Norwegian only.]
"Ved regjeringens resolusjon av 3. juli 1926 blev det bestemt at den ved kgl.res. av 13. mars 1925 fattede beslutning om fremsettelse av en proposisjon om utferdigelse av ny lov om Norges flagg skulde tilbakekalles og at en gjenpart av Utenriksdepartementets innstilling av 3. juli 1927 skulde tilstilles Odelstinget.
Chefen for det Kgl. Forsvarsdepartement, hvis uttalelse U.deptet hadde begjært i anl. av spørsmålet om tilbakekallelse av proposisjonen, henstillet i denne forbindelse i skr. til Utenriksdeptet av 3. juli f.å. til overveielse om der ikke ad administrativ vei kunde treffe bestemmelser siktende til å hindre misbruk av statsflagget.
Utenriksdeptet fant å burde slutte sig hertil og antok at der i sakens anledning burde rettes en henvendelse til fylkesmennene om å påse at statsflagget kun benyttes under omstendigheter hvor loven hjemler dette, at flagget - så vel statsflagget som handelsflagget - heises og nedhales i rett tid, og at de flagg som benyttes, har den foreskrevne form og riktige farver.
Forinnen der blev rettet en sådan henvendelse til rikets fylker, fant Utenriksdeptet det imidlertid ønskelig å innhente uttalelser fra samtlige departementer bl.a. ang. den praksis som hittil har vært befulgt innen de forskjellige etater med hensyn til statsflaggets anvendelse. Samtidig utbad Utenriksdeptet sig de øvrige departementers uttalse ang. et av Justis- og Politideptet fremsatt forslag gående ut på at der - for å opnå en ensartet og korrekt bruk av flagget over det hele land - burde fastsettes (eventuelt ved kgl. resolusjon) et oversiktlig reglement om bruk av statsflagget og handelsflagget, en ordning som Utenriksdeptet for sitt vedkommende var tilbøielig til å gi sin tilslutning.
Under fornøden hensynstagen til de fra de forskjellige departementer og de under disse sorterende embedsverk mottatte uttalelser har Utenriksdeptet derefter utarbeidet et utkast til reglement som av Justis- og Politideptet foreslått. Dette utkast har så vært forelagt for de departementer som i særlig grad er interessert i saken, nemlig Justis- og Politideptet, Finans- og Tolldeptet, Departementet for de offentlige Arbeider og Deptet for Handel, Sjøfart, industri og Fiskeri samt Forsvarsdepartementet, som alle har uttalt at de ikke har noget å bemerke til utkastet.
Reglementet inneholder 7 paragrafer:
§ 1 inneholder bestemmelser ang. flaggets farver og dimensjoner overensstemmende med hvad der herom er fastsatt i lov om Norges Flagg av 10. desember 1898, § 1.
§ 2 citerer bestemmelserne i Flagglovens § 2.
§ 3 inneholder fortolkning av Flagglovens § 2.
Skjønt en bokstavelig fortolkning av nevnte paragraf skulde lede til at splittflagget (statsflagget) alene skulde kunne brukes på de staten tilhørende bygninger og fartøier, har praksis dog vært at splittflagget brukes på de bygninger som er sete for en offentlig myndighet og for den vesentligste del benyttes som lokale for en gren av statens virksomhet, selv om bygningen kun er leiet for øiemedet; for fartøiers vedkommende brukes splittflagget likeledes når det anvendes i utøvelsen av en administrasjonsgren, for eksempel tollvesen, havnevesen eller lignende, hvor det er ønskelig at vedkommende tjenestemann betegner sig som representant for denne offentlige virksomhet, - selv om fartøiet kun er leiet for anledningen.
Det antas nødvendig å oprettholde denne praksis.
Bestemmelserne om postførende fartøier er inntatt efter henstilling av poststyret.
§ 4 fastsetter bestemmelser ang. de dage på hvilke der bør flagges med statsflagg. Av hensyn til enkelte administrasjonsgrener (tollvesenet, havnevesenet m.fl.) har man funnet det nødvendig å åpne adgang til flaggning i den utstrekning hvori det på grunn av den av vedk. statsinstitusjon utøvede virksomhet må anses særlig viktig eller ønskelig.
§ 5 bestemmer hvorledes flagg bør heises på bygninger og fartøier.
§ 6 fastsetter bestemmelser ang. tispunktet for flaggets heisning og nedhaling. Også i denne henseende har man funnet å burde gi tollvesenet og havnevesenet adgang til - efter vedk. departements bestemmelse - å føre statsflagg også til andre tider enn for de øvrige administrasjonsgrener fastsatt.
§ 7 bestemmer at alle spørsmål om bruk av statsflagg på offentlige bygninger i tvilstilfelle gjennen vedk. fagdepartement blir å foreligge for Utenriksdepartementet.
I henhold til foranstående skal Utenriksdeptet innstille:
At der fastsettes "Reglement angående bruk av Statsflagget og Handelsflagget" i overensstemmelse med et fremlagt utkast.
[...]"
Deretter fulgte selve reglementet som ble endelig fastsatt.
Konsoliderte og historiske versjoner (consolidated and historical versions)
Kilder/sources
Other Hoelseth pages
This page was last updated on Monday 5 July 2010
(first time published on Sunday 5 December 2004).
© 2004-2010 Dag Trygsland Hoelseth
|